Fredrik Jensens blogg

Den ultimate ungdommelighetstesten?

2011-04-08T12:14:00.000-07:00

Tenkte jeg skulle feire fredagen med å utvide horisonten min og valgte enkleste løsning: en tur innom Vinmonopolet. Med god hjelp av betjeningen plukket jeg ut et par øl jeg aldri har smakt før. Det hadde ikke hun i poluniformen heller, men hun kunne fortelle at ryktene gikk om at dette var topp saker. Godt nok for meg.

I kassen ble jeg spurt om legitimasjon. Still got it, tenkte jeg, ungdommelig utseende altså, og fortalte karen i kassa at det var et realt kompliment jeg fikk der. Han kikket på førerkortet mitt, ble raskt rød i fjeset, beklaget det hele og ga meg en kjærlighet på pinne. Som trøst, antar jeg. Som om det skulle få meg til å virke noe mindre ungdommelig.

Ølen? Den var ikke noe videre i kombinasjon med syntetisk jordbærsmak på pinne, viste det seg. Men alene var den bra.

Tidløst og utdatert

2011-04-07T12:51:00.000-07:00

I blant, når jeg har tid til overs, hender det jeg rydder i CD-samlingen. Sånt tar jeg meg som regel bare tid til når alt annet på "Viktigst"-listen er unnagjort. Når leiligheten er nyvasket, buksene brettet og regningene betalt. Det gir meg en følelse av tid til overs. Jeg liker det. Nå om dagen går det lenge nok mellom hver gang jeg dytter en skive i spiller'n til at jeg flere ganger har vurdert å kvitte meg med hele samlingen. Men jeg har ikke helt fått meg til å gjøre det. Ikke ennå.

For moro skyld gjorde jeg noe enklere. Jeg plukket ut noen skiver det faller meg svært lett å frigjøres fra. I tillegg samlet jeg noen jeg neppe kommer til å kaste.

Disse klarer jeg meg uten:
"Hell freezes over" av Eagles. Kjøpte den på tilbud for et par år siden. Trodde den var et must i samlinga, allmendannelse liksom, men den er for gubbete. Sorry.

"Give 'em the boot IV" med artister fra Hellcat Records. Uka etter Eagles-kjøpet forvillet jeg meg innom Tiger, den kuleste platasjappa i by'n da jeg var fjorten. Grepet av nostalgi overbeviste jeg meg selv om at jeg fortsatt digger punk. Jeg tok feil. (Rancid et hellig unntak.)

Disse er allerede temmelig slitte, og nettopp derfor kommer jeg aldri til å kaste dem:
"Life won't wait" av Rancid. Fordi det var det beste albumet da jeg var seksten og fordi det fortsatt fenger like mye.

"Bloodclot" av Rancid. Fordi låtene er kule og det virker som EP-en ikke lenger er å få kjøpt. Den er one of a kind.

Value for money?

2011-04-06T12:15:00.000-07:00

For et par uker siden gjorde jeg min kanskje dårligste investering på lang tid. En plastfilm til iPhone som beskytter skjermen mot riper og smuss. Det gjør den. Problemet er at den også fanget en del luftbobler, og resultatet ble ikke spesielt fint. Prisen? 100 danske kroner. Ikke verdt det.

Til sammenlikning koster en Illegal burger 86 kroner. Verdt det.

Vårlig skitur

2011-04-04T11:06:00.000-07:00

Tok en skitur i Kjekstadmarka i dag. Merkelig nok er det hele tre uker siden forrige. Forklaringen er rett og slett at jeg har hatt mye å gjøre på jobb, men til dels også at motivasjonen for langrenn sank etter Hauern, det eneste rennet jeg var påmeldt i vinter, men som jeg ikke gikk fordi jeg hadde feber den dagen.

Turen var fin. Riktignok vått, upreparert og i det hele tatt tregt føre. Men likevel fint å koble av et par timer i marka.

Bildet viser Bertelsmyr, omtrent midt i Kjekstadmarka. Nå venter et par late timer på sofaen, og om fire uker venter Sentrumsløpet. Det blir nok et par turer til før jeg pakker skiene bort for sommeren, men joggeskoene er for lengst tatt fram og vil nok bli mer brukt enn skiene framover.

Midtveisevaluering

2011-02-15T12:08:00.000-08:00

Da er vi vel omtrent midtveis i skisesongen. Halve vinteren er unnagjort, den lyseste delen gjenstår. Det har vært en riktig fin vinter i Oslomarka så langt, og det har blitt mange fine turer fra dørstokken på Sognsvann. I fjor bodde jeg også nære marka, men det er virkelig fantastisk å ha marka rett utenfor døra. Jeg hadde gledet meg veldig til turrennet Hauern, som gikk under kalde, men knallfine forhold på søndag. I stedet ble jeg liggende influensasyk hele helgen. Surt, men ingen krise. Jeg får melde meg på et trøsterenn senere i vinter=)

Jeg har forresten tatt forsvinnende få bilder fra skiturer denne vinteren, tror faktisk ikke speilreflekskameraet har fått bli med på en eneste tur. Har selvsagt knipset litt med telefonen og Mikael har jo stått for en del gode bilder (noen av dem her), men ellers har det blitt lite. Kanskje kan det bli noen nye til helgen, da burde formen være god nok igjen for nye skiturer. Inntil videre legger jeg ut et lite gjensyn fra forrige vinter nedenfor, fra Krokskogen.

(Klikk på bildet så finner du flere i SmugMug-albumene mine.)

Sakte søndag

2010-11-28T04:55:00.000-08:00

Presskannekaffe, snobbete müsli og skirenn på TV. Sakte søndag. Den er fortsatt ung og mulighetene er mange. Sannsynligvis blir det en av de søndagene som bare gikk. Fattig på store begivenheter, rik på de små. Jeg har allerede egenhendig knerta en bananflue og satt opp en felle myntet på resten av den voksende kolonien under kjøkkenbenken. Andre planer har jeg egentlig ikke. Kanskje fullføre boka jeg startet på for så lenge siden, kanskje en tur til butikken. Kanskje ikke, det finnes jo mat i fryseren. Kanskje vaske gulvet, selv om det strengt tatt klarer seg selv et par dager til. Kanskje en joggetur. Først skal jeg uansett fullføre albumet til Nouvelle Vague. Så skal jeg forlate sofaen. Eller ikke. Vi får se.

Nouvelle Vague – Ever Fallen In Love

Kan det bli kulere?

2010-10-06T11:53:00.000-07:00

Det er visst en stund siden forrige innlegg her. Jeg skal bli flinkere. Æresord. Men når jeg nå først gjør en oppdatering er det fordi jeg har noe som virkelig er verdt å blogge.

I det siste er det nemlig kommet noen nye wingsuit-videoer på Internettet. Denne er verdt å se:

Phoenix-Fly: The Need 4 Speed

Og om ikke den er heftig nok, prøv denne:

Jeb Corliss wing-suit demo

Gammelt nytt

2010-06-24T06:49:00.001-07:00

Jeg snublet over denne Youtube-videoen her om dagen. Lasse Gjertsen har laget flere glimrende snutter før, men denne er et høydepunkt synes jeg.

Byens rareste leiemuligheter?

2010-05-30T05:18:00.000-07:00

De siste dagene har jeg brukt litt tid på finn.no for å se etter attraktive boligprospekter. Konklusjonen blir at det er langt mellom de virkelig fristende mulighetene, enten man skal eie eller leie. Det virker som det er lettere å finne dårlige avtaler enn gode. Men Oslo har kanskje alltid vært sånn?

For 700,– per måned får du en helt grei bod.

Bla opp 2750,– i måneden og du får en fin garasjeplass med attraktiv og sentral beliggenhet.

Legg på litt til, slik at summen blir 3550,– og du kan dele soverom med én svenske i en leilighet med opptil fjorten svensker. Leiligheten er ferdig møblert, så du trenger bare ta med egen kudde og eget täcke. Svært praktisk.

Om du er en riktig velhavende type og kan legge 4000,– på bordet hver måned, kan du få et helt eget rom i en familiebarnehage. Og ikke bare det, utenfor barnehagens åpningstider har du alle rommene og alle lekene helt for deg selv.

Det får være en slags trøst at fra ca. 7000,– per måned finnes greie ettromsleiligheter. Så får man heller leve med at man må ta med sine egne leker.

Vulkanutbruddet over, men hvem bryr seg?

2010-05-24T07:01:00.000-07:00

I løpet av de siste par månedene har jeg gjort tre flyreiser, og jeg skal ut på en ny om et par uker. Åpent luftrom er å foretrekke når man reiser med fly, og derfor har jeg også vært spesielt opptatt av Eyjafjallajökuls aktiviteter. Og nå ser det endelig ut til at det kan bli lenge til neste askesky treffer fastlandet. Men det har ikke de store mediene vært spesielt opptatt av å formidle. Det var mer spennende da den hadde utbrudd. Rushtrafikk, regnvær og melodi grand prix: Alt har større nyhetsverdi enn en vulkan som har sluttet å være aktiv.

Tilbake til virkeligheten

2010-05-23T11:01:00.001-07:00

To kvelder med travelt festliv, én morgen i tom leilighet. I dag våknet jeg av solen som steiket gjennom vinduet. Dagen hadde for lengst begynt. Uten meg.

Magen rumlet, så jeg tok sjansen på å åpne kjøleskapet. Én flaske hvitvin, en tredjedels agurk, et stykke Norvegia-ost, en flaske sennep og et tonn is rundt fryseelementet. Innholdet står i stil med den snart fraflyttede leiligheten, men i sterk kontrast fullsatte Grünerløkka kvelden før. De ble to knekkebrød med gulost til frokost. Ungkarslivets gleder.

En rask og detaljert tur i Venezia

2010-05-04T12:41:00.000-07:00

Siden forrige blogginnlegg har jeg vært en tur i Bodø, en tur i Tromsø, en tur i Trondheim, og kanskje aller vakrest: et par dagsturer på ski på fjellvidda nær Haglebu.

Til høsten skal jeg en tur til Venezia for aller første gang. Behovet for å lære litt om denne merkelige historiske kanalbyen meldte seg, og i stedet for å ta turen innom Wikipedia, klikket jeg meg inn på Google map og snublet over en fascinerende bildefunksjon. Gutta på Google har på imponerende vis greid å kombinere alle mulige bilder som lastes opp på det store Internettet, til en litt merkelig, men ganske realistisk virtuell verden.

Ta en snartur:
Klikk deg inn på Google map. Søk på «Venezia», huk av for «bilder» under «mer»-menyen og zoom inn fire hakk på kartet. Klikk på det litt store bildet til høyre for A-flagget (Saint Mark's Basilica). Klikk på bildet som spretter opp og det dekker hele skjermen. På bildet er det en del knapper som lenker til andre bilder fra samme sted. Nyt turen!

Vakre Ålesund

2010-02-25T13:50:00.000-08:00

Jeg fikk besøkt Ålesund for aller første gang i går. Det ble ikke mange timene i byen, men jeg rakk å rusle langs Ålesundet, tilbake gjennom gågata, en tur opp på Aksla hvor det var utsikt over byen, en tur innom jugendmuseet og en time på Lyspunktet, som antakeligvis er den hippeste kafeen i byen. Konklusjonen: Dette er en utrolig flott by, med bygninger i beste jugendstil og fjell- og fjordlandskap som kan ta pusten selv fra en vant Norgesfarer.

Utsikt mot Aksla og Ålesunds karakteristiske jugendbygninger (klikk på bildet for bedre kvalitet og andre bilder fra Ålesund).

Kjekstadmarka -- en drøm for skientusiaster!

2010-02-14T11:23:00.001-08:00

Jeg tok oppfordringen til Skiforeningen og så meg om etter andre marker denne helgen. I Nordmarka gikk Holmenkollen skimaraton, og området var proppfullt av folk. Det motsatte var tilfelle i Kjekstadmarka: I en av vinterens fineste skihelger, var det god plass i sporene her.

I går tok jeg turen til Blåfjellhytta og Reistadåsen, som byr på flott utsikt over henholdsvis Oslo- og Drammensfjorden. I dag gjorde jeg en liknende tur. Kjekstadmarka er ikke stor, men om man er litt kreativ kan man fint gå tre mil i forskjellige spor. Det ble til sammen seks mil på meg i løpet av helgen.

Sammen med Finnemarka, er Kjekstadmarka absolutt et av de fineste markaområdene i nærheten av Oslo. I motsetning til for eksempel Nordmarka, hvor mange løyper går på veier, består nesten hele Kjekstadmarka av terrengløyper -- en drøm for skientusiaster!

Bilde: Bertelsmyr midt i Kjekstadmarka.

De lateste blant oss

2010-02-08T12:21:00.000-08:00

Kondisjonsidrett er definitivt veien å gå om man er glad i god mat og lange økter på sofaen. I går brukte jeg nesten tre ganger så mange kalorier som på en treningsfri dag. I dag har jeg både spist og ligget mer på sofaen enn jeg vanligvis gjør, uten å være spesielt redd for at formen skal dale av den grunn. Kanskje er det i langrennsporene man finner de lateste blant oss?

Spektakulære Hauern

2010-02-07T13:05:00.000-08:00

Mona og jeg deltok i dag på Hauern, turrennet som går fra Kanada i Lier til Spiralen i Drammen. Turen byr på 42 kilometer og 550 høydemeter klatring gjennom det som må være det fineste markaområdet i nærheten av Oslo. Det krevde 3 timer, 29 minutter, 3600 kilokalorier og snittpuls på 170.

Turen gikk fint, men ikke helt uten dramatikk. Da vi nærmet oss mål var utforkjøringene smale, oppkjørte og i det hele tatt ganske utfordrende. I et ivrig øyeblikk forsøkte jeg å gli forbi et par stykker, men var langt unna å lykkes. Jeg var farlig nær å kjøre ned en godt voksen renndeltaker. Han klarte med nød og neppe å holde seg på beina, men var svært lite fornøyd med satsingen min, og meddelte villig hva han syntes om saken. Jeg ble ikke ikke lenge nok i området til å få med meg hele reprimanden, i stedet tok jeg en rask tur ut av sporet og landet i en meter dyp snø. Sånt forsinker. Det tok et par kilometer før jeg passerte ham på nytt.

Den siste kilometeren av turen var definitivt blant turens høydepunkter. Her åpnet dalen seg, med spektakulær utsikt over Drammen og Drammensfjorden. Som sagt, dette må være et av de fineste turområdene vi har i nærheten.

Jeg kom i mål elleve minutter for sent til å klare merkekravet. Men jeg nådde det andre målet for dagen – å holde riktig fart gjennom hele løpet. Etter turen fikk vi fin-fin middag i godt selskap. Super avslutning på en knall dag i marka!

Donkeyboy med Oslo Soul Children

2010-02-06T06:32:00.000-08:00

Om du ikke fikk med deg Donkeyboy på Skavlan i går, kan det være verdt å ta en titt på denne videoen. Og om du fikk med deg sendingen, kan det hende du er enig i at framføringen er verdt et gjensyn. God stemning!

På tide med ny sykkel

2010-01-27T10:38:00.000-08:00

Hvorfor jeg gjennom byen på sykkel har pleid å svette, ble jeg minnet om her om dagen da jeg opplevde dette:

Det er ikke rart man går litt lei …

… for min gamle sykkel har takket for seg.

Og for ny sykkel å kunne få, må man ha penger til å kjøpslå. Så frem til sparegrisen atter igjen er fet og blid, blir jeg å finne til fots og på ski.

Nytt år

2010-01-01T10:10:00.000-08:00

… og nye muligheter. Mitt starter med en lett forkjølelse. Men det er ikke verre enn at jeg fikk brukt årets første dag til en fin liten langrennstur i skogen bak mitt barndomshjem. Seks herlige kilometer. Og det var nok til at lammestek-restene og presskannekaffen smakte bedre enn om jeg hadde holdt meg innendørs. Godt nytt år folkens!

Med stjernene som veiviser

2009-12-17T14:25:00.000-08:00

Så var den her. Vinteren. På søndag gjorde jeg sesongens første langrennstur, på gode ski i nykjørte spor i Vestmarka. Tirsdag ble det ny tur med hodelykt og godt selskap. I ettermiddag fikk jeg en fin tur i Lillomarka. Og det var som det ofte er når jeg går ut av bilen og kulda tar tak -- jeg lurer på hvordan sofaen har det der hjemme og hvorfor i all verden jeg ikke ble sittende i den. Men etter noen kilometer kommer varmen tilbake i kroppen, og jeg føler meg lurere enn de fleste andre, som jeg antar sitter og feter seg opp foran tv-en, mens jeg sklir avgårde, alene, på knirkete nysnø med stjernehimmelen som veiviser. Det er godt å være i gang igjen.

Vestmarka søndag 13. desember: Sesongens første skitur.

Tidenes kuleste start?

2009-12-15T13:26:00.000-08:00

Dette må vel være en av de mest elegante startene jeg har sett. For en fantastisk idé!

Ben Saunders skis to the North Pole

2009-12-08T13:46:00.000-08:00

Om man trenger litt ekstra motivasjon for å klare de siste kilometerne på søndagstur i marka, kan det kanskje være til hjelp å tenke på Ben Saunders' ferd over nordpolen?

Noen menn ER fra Mars …

2009-11-30T13:07:00.000-08:00

In memoriam: Boss Cruiser, aka Gode Gamle Jernganger

2009-11-23T10:46:00.000-08:00

De siste seks årene har min stolte cruiser med brede dekk og pimp-daddy-sete tatt meg rundt i tigerstaden. I dag skjedde det uunngåelige – det som få tør tenke på, men som før eller siden rammer alle. Min stolte jernganger parkerte refleksene. Ventilen fislet sin siste trall. Kjedet falt av for siste gang.

I morgen tidlig blir det arrangert minnefottur fra Korsvoll til Blindern, langs den samme stien som jerngangeren har hatt sitt daglige virke det siste halvåret. Bisettelsen skjer i løpet av neste halvår, med mindre den finner veien til skraphaugen på egen hånd.

Kimchi Session

2009-11-15T12:16:00.000-08:00

Motorisert paragliding blir rett og slett ikke bedre enn dette, det er rent så man får lyst til å kjøpe seg en litt liten glider og en litt stor motor og gjøre Oslo downtown …

Luftig dagdrøm

2009-11-07T05:41:00.001-08:00

Slemmestad i friske høstfarger

2009-10-19T13:51:00.000-07:00

Har akkurat begynt å pusle med mulighetene som ligger i Photomatix. Det fungerer slik at man tar minst tre bilder med ulik eksponering og kombinerer disse. Vips, så har man et landskapsbilde hvor detaljene i både forgrunn og bakgrunn er med. HDR (High dynamic range) heter det visst.

Under søndagsmiddagbesøk hos mor sist helg var høstfargene spesielt fine. Jeg gjorde derfor det eneste riktige: Krabbet opp på taket for å forevige det hele. Jeg har ennå ikke betalt for lisens til programmet, derfor vannmerkene. Men jeg kommer nok til å slanke lommeboken ganske snart, for HDR-bilder er ganske moro!

Moderne mørkerom

2009-10-11T05:37:00.000-07:00

Jeg fortsetter å fascineres av hvor stor effekt en liten tur innom Photoshop og Photomatix kan ha på et bilde.

Flott ordboktjeneste på New York Times online

2009-10-09T10:07:00.000-07:00

På nettstedet http://global.nytimes.com/ finnes en ordboktjeneste jeg lenge har ønsket meg. Når man leser en artikkel her, kan man dobbeltklikke på ord man ønsker å slå opp, og en engelsk ordbok dukker opp. Superenkelt å bruke, og genialt. Måtte tilsvarende programvare som fungerer i alle programmer (Word, Firefox etc.) komme på markedet snart!

Fargesprell med Photoshop CS3

2009-10-08T03:54:00.000-07:00

Endelig har også jeg oppdaget mulighetene for justering av raw-bilder i Photoshop CS3. Det kan riktignok fort fare galt avsted, men det er moro lell. Eksempel på samme bilde før og etter justering:

John Butler Trio – Ocean

2009-10-06T03:15:00.000-07:00

Om du liker store musikkopplevelser, kan det tenkes at du vil like denne videoen. Og når du ser den, om du ser den, kan det være at du, som jeg, lurer på følgende: Er han en damemagnet? (For min del håper jeg det, om ikke har jeg kastet bort et vanvittig antall timer på pianokrakken denne høsten.) Og ikke minst, hvordan i all verden holder han neglene sine så sunne og velstelte?

Fortellingen viktigere enn opplevelsen?

2009-10-03T06:17:00.000-07:00

Som så mange andre, er også jeg aktiv bruker av moderne kommunikasjonsmuligheter som Myspace, Flightlog, Twitter, Facebook, Wordpress og Blogspot. Jeg innrømmer det lett: Jeg nyter mulighetene. Jeg liker å kunne oppdatere verden på mine bedrifter, og jeg liker å lese historiene til venner og bekjente. For å legge spenst og fylde til historiene mine, er jeg også blitt flittig bruker av mobil- og digitalkamera. Men ikke rent sjelden er det med en merkelig bismak jeg drar frem kameraet og trykker på avtrekkeren. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg, samtidig som jeg tar bildet, noen ganger lurer på om historien jeg kan fortelle i etterkant er viktigere enn opplevelsen i seg selv.

Hva skjer med konsertopplevelsen til den halvparten av tilskuerne som ser bandet gjennom displayet på sin egen mobiltelefon? Når de velger å gjøre et lavkvalitetsopptak av begivenheten, istedenfor å vie sin fulle oppmerksomhet til heltene på scenen, må det vel være slik at de mener historien om konserten er viktigere enn konserten i seg selv?

Ofte har jeg allerede på vei til startområdet lurt på hva jeg skal skrive om dagens flyging i loggboka. Jeg går gjennom vakker natur, men velger å vie konsentrasjonen til å formulere setninger om begivenheter som ennå ikke har hendt. På slike dager er jeg nødvendigvis mindre oppmerksom på det som foregår rundt meg. Heldigvis skjer det omvendte vel så ofte – fordi jeg planlegger å blogge opplevelsene, blir jeg mer oppmerksomhet på det som skjer rundt meg. Og det er etter min mening først og fremst på slike dager det er verdt å trekke kameraet ut av ermet.

Kanskje er det positivt at man stadig oftere kan la andre dokumentere opplevelsene, sånn som VGTV gjorde med Madness-konserten, slik at egen oppmerksomhet kan vies til øyeblikket?

Hverdagslivets gleder

2009-10-02T15:29:00.000-07:00

Det som er så fantastisk med å bli voksen og tjene egne ærlige grunker er at disse kan brukes til å investere i nyttige og unyttige leketøy. Som for eksempel, eh, strykebrett.

Endelig på Spotify!

2009-10-01T15:37:00.000-07:00

Endelig er jeg blitt akseptert av Spotify, etter å ha fått en invitasjon av Jørgen (tusen takk=). For en fantastisk oppfinnelse! Plutselig kunne jeg mimre til låter jeg knapt har hørt siden jeg gikk ut av videregående. Og for et lykkelig gjenhør! Her er noen eksempler:

Dead Kennedys, Holiday in Cambodia
Rancid, Hyena
Bad Religion, Punk Rock Song
Bad Religion, American Jesus
Anti-Flag, Tearing Everyone Down
Refused, New Noise
The Mighty Mighty BossTones, The Impression That I Get
The Mighty Mighty BossTones, Dr. D
Voodoo Glow Skulls, Fat Randy
Voodoo Glow Skulls, Feliz Navidad
NOFX, Whatever Didi Wants
Liberator, Jekylling & Hydeing
Turbonegro, Get It On
Sublime, Date Rape
Skanksters, New Year
Home Grown, Surfer Girl
Gartnerlosjen, Kinosangen
Bare Egil Band, Sko

... og slik kunne listen fortsatt i all evighet, føles det som. Musikksmaken min har nok endret seg en del siden dette, men gamle hits er knyttet til gode gamle minner, og denne listen er proppfull av slike=)

Free hugs=)

2009-10-01T05:35:00.001-07:00

The intelligence of crows

2009-09-09T13:28:00.000-07:00

Tenkte jeg kunne legge ut en av TED-videoene, som jeg har sett stadig flere av. Enjoy!

TED (Technology, Entertainment and Design): Ideas worth spreading

2009-08-21T13:22:00.000-07:00

Jeg er blitt superfan av video-podcastene TED Talks. Naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige, teknologiske, politiske så vel som kunstneriske nyvinninger blir presentert. Er ideen viktig, nyskapende eller spennende passer den TED. Jeg synes det er lettest å laste ned video-podcastene på iTunes-store (søk på TED). Her finnes over 300 glimrende podcaster til gratis nedlasting. Foreløpig har jeg sett tretti på to dager, og gleder meg som en unge til de resterende=)

Og jeg liker humoren

2009-08-14T04:43:00.000-07:00

Vel, jeg liker humoren

2009-08-13T01:07:00.001-07:00

Tilbake i by'n

2009-08-04T12:31:00.000-07:00

Etter en fin sommerferie er jeg tilbake i Oslo og har unnagjort høstens to første arbeidsdager. Og jeg har flyttet inn i ny leilighet. Eller bedre: Jeg har så vidt startet å flytte inn i ny leilighet. Det er fortsatt mye som skal på plass. Jeg antar at det er en syv år gammel drøm som er realisert – helt siden jeg flyttet til Oslo for første gang har jeg ønsket å bo i gangavstand til marka. Nå gjør jeg det. Og etter jomfrujoggeturen i kveld tør jeg anta at jeg ikke kommer til å bli skuffet.

Bildene er fra et par gromopplevelser i Vågåområdet i sommer. Det ene viser utsikten fra flyturen til Sjoa. Sel nede i dalen, Ottaplatået i forgrunnen og Høvringen og starten på Rondane i bakgrunnen. Bak kameraet sitter ett stykk Fredrik og balanserer på toppen av Maslows behovspyramide.

Det andre bildet er fra padletur i fantastiske Finndalen. Gode vibber alt sammen=)

Paddle hard

2009-07-18T10:23:00.000-07:00

Tilbake i hjemlandet etter en rask visitt til nabolandet. Söta, altså. Fikk gjort en fin padletur blant svenske skjær, holmer og øyer. Nå venter norsk fjellheim og mer frisk luft, gleder meg=)

The soundtrack of my life (Summer 1992)

2009-06-27T11:50:00.000-07:00

Jeg var ni år da jeg fikk albumet Dangerous i julegave. Året etter danset jeg moonwalk i gymtimene på skolen, i stua hjemme og på bordene i kantina på sommerleiren. Jeg sleit ut konsertvideoen jeg fikk låne av naboen og jeg moonwalket i filler mengder med hvite tennissokker. I ettertid innser jeg at moonwalk var en øvelse jeg aldri helt mestret. Men jeg brydde meg lite om det. Jeg hadde fått øynene opp for musikk, Michael Jackson var nok den første artisten jeg var skikkelig fan av.

The soundtrack of my life (Fall 2003)

2009-06-25T10:40:00.000-07:00

Noen låter minner meg veldig om opplevelser eller, noen ganger, perioder av livet mitt. Jeg antar at uttrykket the soundtrack of my life er temmelig beskrivende. Men det finnes neppe ett soundtrack of my life. I alle fall ikke for meg, mitt liv har mange. Ta for eksempel høsten 2003. Den oppsummeres lett på de 4 minuttene og 48 sekundene det tar å spille gjennom The Verves Bittersweet symphony. Det var, så vidt jeg kan huske, en ganske lang og grå affære, den høsten. Jeg tror det regnet mer enn normalt, men det kan være jeg tar feil. Det er i alle fall det melankolske toppunktet på samleplata mi.

Listemaker

2009-06-04T11:06:00.000-07:00

Jeg tenkte jeg skulle prøve å lage en topp-ti-beste-filmer-jeg-noen-gang-har-sett-liste. Nedenfor er et slags førsteutkast. Jeg er ikke helt i mål med mengde eller rangering, men mener det ikke er noen grunn til å forhaste seg i slike anliggender. I første omgang har jeg sortert filmene etter lengden på tittelen, og synes i grunn det ser ganske anstendig ut. Når jeg ser på lista innser jeg at mine kriterier for god film er relativt smale. Skulle du finne på å se alle filmene i ett drag vil du nok forstå hva jeg mener. (Når jeg tenker meg om, tror jeg ikke jeg vil anbefale alle filmene i ett drag [Skulle du finne på å se alle filmene i ett drag vil du nok forstå hva jeg mener.].)

Gandhi
La Grand Bleu
American Beauty
It's a Wonderful World
The Shawshank Redemption
Le fabuleux destin d'Amélie Poulain

De dovne ettermiddagstimene

2009-04-27T13:34:00.000-07:00

Ikke så rent sjelden føles ettermiddagstimene noe seige. Blodsukkeret er liksom litt lavt på denne tiden av døgnet, middag og hvile frister. Men ofte står det ting på programmet – ja, stadig oftere egentlig, nå som jeg har fått heltidsjobb og greier. Selv om det er tungt å komme i gang, eller bedre: Selv om det er tungt å holde tempoet oppe, angrer jeg sjelden på at jeg unngikk sofaen etter jobb. I dag rakk jeg å vaske hele leiligheten, lage et bedre måltid, sykle en times tid og en rask visitt til nærmeste famile, alt i de dovne timene etter arbeidsdagen er over. Og her jeg sitter og taster til te og levende lys, angrer jeg altså ikke på at jeg lot sofaen og tv'en i fred i dag heller. (Når jeg tenker meg om eier jeg ingen av delene, så det blir neppe noen sofaøkt i morgen heller=)

Bilde fra Frammuseet i ettermiddag

Tjohei hvor det vår

2009-04-22T13:30:00.000-07:00

Jeg har muligens gjort det tidligere, men det kan neppe skade å gjøre det igjen, skryte av årstiden. Det er nok den beste av alle.

Påske

2009-04-13T13:29:00.000-07:00

Så var påsken over. Jeg har fått gått noen av sesongens siste skiturer, jogget et par av sesongens første joggeturer og flydd sesongens første hangtur. På Egge. Det var godt alt sammen. Legger ved ett bilde fra Vestmarka og ett selvportrett med Kopperhaugtjernet i bakgrunnen.

Vårlig

2009-03-29T13:09:00.000-07:00

Nå er den definitivt her. Våren. I dag kastet jeg lua for første gang denne langrennsesongen. Jeg innser skisporene snart er borte for denne gang. Det har vært en skikkelig fin sesong. Men nå er det tid for andre gleder. Slakk line, sykling, padling og paragliding. Jeg gleder meg til alt. Nedenfor er noen bilder fra noen av denne ukens skiturer.

Sesongstart

2009-03-22T13:49:00.000-07:00

... på Åsa denne gangen. Sklitur fredag, sklitur lørdag. Med nytt seletøy, godt selskap og i kombinasjon med langrennstur og vaffel. Godt å være i gang igjen=)

Bildet: Mikke swooper landingsjordet.

Vårtegn

2009-03-17T14:58:00.001-07:00

Nå er den her. Våren. Endelig kan jeg sykle i normalt tempo, uten å være redd for at sykkelen skal forsvinne under neste sving. Endelig kan jeg følge med på termikkvarslet, planlegge slakklineøkter med muligheter for fregnesprett, tørke støvet av kajakken, løpe rundt Bygdøy, og samtidig nyte skiføret i marka, i gledelig visshet om at snøen, og sporene, blir liggende noen uker til. Jepp, det er en fin årstid dette.

Tanken ut av bilen, hydrogen ut av ... vanndamp?

2009-03-12T15:28:00.000-07:00

Med fare for at bloggen blir stadig mer lik en naturfagspalte, klistrer jeg inn et glimrende sitat fra dagsfersk forskning.no-artikkel:

"Kraftkilden er elektrisk energi, og hydrogenet blir til gjennom elektrolyse ved høy temperatur, altså at vann og hydrogen spaltes ved oppvarming."

Oppgaven er som vanlig å finne minst én feil. Forøvrig er jeg noe skuffet over at ingen har forsøkt seg på løsningsforslag til matematikkoppgaven nedenfor. Som motivasjon publiserer jeg derfor følgende hint: Løsningen er ikke et vanlig tall, men en morsom brøk.

I marka på nullføre

2009-03-08T13:54:00.000-07:00

Nok en fin skihelg er tilbakelagt. Denne helgen kunne marka by på nullføre og snøvær. Under slike forhold er det vanskelig å smøre gode ski. Ja, nesten umulig. Rubbeski (altså smørefrie ski) er vel egentlig tingen ved nullføre. Men det krever jo at man har et par slike. For alle oss andre som nøyer oss med ett par ski, gjelder det å finne andre løsninger. I dag brukte jeg grip tape under skia, det er antakeligvis den nest beste løsningen etter smørefrie ski. Denne tapen lover godt feste ved alle snøtyper og fra - 20 til + 5 grader celsius. Og det fungerte ganske bra. Noen kladdetendenser i de bratteste motbakkene, men på alle glistrekker fungerte det godt. Og forbruket av tape går nok opp nå som våren nærmer seg og nullføre blir vanligere.

3 x 3 = 9

2009-03-03T13:04:00.000-08:00

... = 3. mars 2009. Dermed kan vi i dag feire en av de sjeldne kvadratrotdagene.

En verdig feiring kan for eksempel være å rydde opp i følgende uttrykk:

omormstxyy/ayttetxym = ?

Hvor mange, sa du?

2009-03-02T14:18:00.000-08:00

Dette kunne jeg lese på trikken i dag:

Zürich
360 000 innbyggere
13 trikkelinjer
388 vogner
152 millioner trikkepassasjerer per år

En godt besøkt by, vil jeg tro=)

Vakker vinterdag, innendørs

2009-02-26T05:21:00.000-08:00

Det er en merkelig følelse å sitte på kontoret samtidig som en historisk vakker vinterdag utspiller seg utenfor vinduet. Bildene nedenfor illustrerer de to tilværelsene jeg bruker mest tid på om dagen. Kontrasten er tilsynelatende stor, men merkelig nok gir begge arenaene muligheter for mye av det samme, mestring, glede osv. Så det er ikke all bad å sitte inne på en slik dag.

Fairytale

2009-02-22T13:21:00.000-08:00

Plutselig var melodi grand prix interessant.

Ventetiden er snart over

2009-02-21T12:00:00.000-08:00

Jeg er blitt medlem av facebook-gruppen anonyme paragliderpiloters støttegruppe. Det er vel egentlig bare så vidt jeg fortjener medlemskap, for det er noen år siden jeg syntes de flytørre vintermånedene var ulidelig lange. Men jeg kjenner følelsen av flyabstinenser, de var nemlig på plass rett som det var da jeg var ung, ivrig og ingenting i verden kunne måle seg med paragliding. Men ting har en tendens til å endre seg med tiden. Før jeg begynte med paragliding hadde jeg knapt gått en tur i skogen. Etter jeg for alvor kom i gang med paraventingen har det ballet på seg med løping, sykling, drageflyging, klatring, slakk line, padling og nå – langrenn. Og mine relativt nyervervede interesser har fungert etter sin hensikt – flyabstinensene er så godt som borte. Nå kan de fleste værforhold komme og jeg har leketøy som mestrer føret. Inkludert flyføre.

I begynnelsen av mars (det er kun én uke igjen til mars starter opp nå) dukker flyværet opp igjen. Da skal jeg være på plass.

Tung snø

2009-02-20T05:19:00.001-08:00

Det var dette med naturfagkunnskapene igjen. Finn én feil: Tung snø kan ødelegge hytta.

Lykken er å eie et mobilkamera

2009-02-17T04:31:00.003-08:00

Så kan man dokumentere og dele med seg hverdagslige opplevelser, som for eksempel øyeblikket da Balders gate ble blokkert av en enorm snøhaug.

Langrennshelg

2009-02-15T14:08:00.000-08:00

Gikk vinterens 30. langrennstur for min del i dag. Vinteren har skikkelig satt seg, med over en meter snø i alle marker på østlandet. Nå er kroppen sliten etter en lang helg i marka, det blir bra med treningspause i morgen. Men på tirsdag vanker det sannsynligvis ny hodelykttur etter jobben=)

Solbergåsen og Eggekollen på en og samme dag

2009-02-11T12:44:00.000-08:00

Dette blir vel et lite gjensyn for noen, i alle fall for meg. Fra tiden da jeg fløy rundt med videokamera, bokstavelig talt. Og med indianersminke som gjorde seg godt i luften, og enda bedre på bakken. Awawawawawawawawawawawawaw.

Lokal flyging from Fredrik Jensen on Vimeo.

Winter wonderland

2009-02-08T11:30:00.000-08:00

Har vært på morsdagsfeiring på landet denne helgen. Det ligger mye snø på østlandet nå. Nok til at det falt oss naturlig å bruke hustaket til mor som snowboardhopp. Det ble en del "big" airs. Etter dette fikk vi oss en rask langrennstur i marka, hvor det er eventyrlige forhold om dagen. Ingen grunn til å booke sydentur nå!

Slakk line

2009-02-05T17:00:00.000-08:00

Mikael tipset meg om vimeo.com og jeg slengte meg på. Her en snutt fra vinteren 2006, slakk line i solnedgangstider på Voldsløkka.

Vinterline from Fredrik Jensen on Vimeo.

Fantastiske økologiske duftlys

2009-02-04T09:59:00.000-08:00

Det var antakeligvis naturfaglæreren i meg som insisterte på å ta en pause i sykkelturen for å få tatt dette bildet. Men bildet kan jo utgjøre en viss underholdningsfaktor også utenfor naturfagklasserommet. Finn x feil. (Klikk på bildet for å gjøre det større.)

Nese for blogg

2009-02-02T12:57:00.001-08:00

je3gt lou7rt5e3 ewt5 øpy6e3bhloi8kiki jpå hvordan nds4et6 viloloe gvære å bgloo0ggtew med nesen. dee3t ere i8ngten hjfr45e3mtid.

CJ style

2009-01-31T14:03:00.000-08:00

Tenkte det kunne være på sin plass med en skrytefilm av brorsan.

Betydningen av et liv

2009-01-28T19:38:00.000-08:00

Sist lørdag ble jeg sittende å se fakta på lørdag på nrk. Lørdagens program var en britisk dokumentar som forsøkte å beskrive hvilken innvirkning et menneskeliv har på sine omgivelser. Skaperne av programmet tok utgangspunkt i statistikk som beskriver den gjennomsnittlige engelskmann, for å skissere et bilde av hvor mye ressurser du og jeg forbruker i løpet av et liv.

Det ble innledet med melk. I løpet av livet drikker du 10 000 liter melk, deklamerte fortellerstemmen. På skjermen kunne vi se 10 000 litersglass med melk stablet på trappa til en eller annen stakkar. Du spiser tusenvis av egg, sa fortellerstemmen, og vi kunne se tusenvis av egg regne fra himmelen, for å ende opp som tidenes største ustekte omelett. Så gikk det slag i slag. Vi fikk se et sjokoladehus, stort nok til at Hans og Grete kunne flytte rett inn, og spise seg ut igjen. På tunet satt to bleke barn, forspiste antakeligvis. Vi fikk se alt avfallet vi legger igjen, intet mindre enn to enorme lastebillass med gamle klær, møbler, lamper, bukseseler og annet skrot. Slik holdt det på i en time. Ved å lesse på med statistikk om våre liv og forbruksvaner, tegnet dokumentarskaperne sitt bilde av hvilken innvirkning ett menneskeliv har på sine omgivelser.

Filmklassikeren It's a Wonderful Life forteller også en historie om betydningen av et menneskeliv, dog på en noe mer uvitenskapelig måte. Filmen skildrer historien om bankmannen George Bailey, som kjemper for at innbyggerne i sin hjemby skal kunne ta opp rettferdige boliglån. Det går godt inntil han en dag, ved et rent uhell, mister et stort bankinnskudd. Han trues av konkurs og risikerer lange dager i kasjotten. Livet til George faller sammen, han tyr til flaska og det topper seg når han forsøker ta sitt eget liv. Han blir reddet av ingen mindre størrelse enn sin egen skytsengel. For å få George på bedre tanker, viser engelen George hvordan hjembyen hans ville sett ut dersom han aldri var født. Og her følger høydepunktet i filmen – George får en sjanse til å se hvilken betydning livet hans har hatt for alle beboerne i den lille amerikanske byen. Han innser at ethvert menneskeliv berører utrolig mange andre liv, og hans eget liv er intet unntak. George ble temmelig overveldet over å se ringvirkningene av sitt eget liv, eller mer korrekt: han ble overveldet av ikke å se ringvirkningene av sitt eget liv.

I den britiske dokumentaren fikk vi en statistisk korrekt beskrivelse av et menneskelivs materielle påvirkning på omgivelsene, illustrert på pedagogisk vis. Men historien var overflatisk. Det er ikke alle eggene vi spiser eller avfallet vi legger fra oss som utgjør meningen med livet. Alle opplevelsene, følelsene og all kjærligheten er selvfølgelig langt større og mer meningsfylt. Den høyst uvitenskapelige fortellingen om George Bailey klarer det de statistisk korrekte dokumentarskaperne ikke klarte – å få fram betydningen av et menneskeliv.

Dokumentaren tjener som et eksempel på hvor irrelevant vitenskapen kan føles fra tid til annen. Den teller og måler presist, men det hjelper lite dersom det den måler er uvesentlig.

"Å si at mennesket består av grunnstoffer og kjemiske forbindelser, er en tilfredstillende beskrivelse bare for de som har tenkt å bruke mennesket som kunstgjødsel." (Hermann Joseph Muller, nobelprisvinner i medisin i 1946)

Run like a mother

2009-01-27T11:38:00.000-08:00

Denne er et stykk god underholdning:

Re: Racingtrinser nå!

2009-01-26T07:33:00.000-08:00

Hei Fredrik

Det var leit at du har slike problemer med trinsen. Vil tro at nesten alle sportsbutikker har trinser, men jeg vil be vårt kundesenter sende deg et par nye trinser.

Hva slags trinser trenger du og hva slags stav har du?

Med vennlig hilsen/Sincerely

Ulf Bjerknes

Adm.dir/President
Swix Sport AS
www.swixsport.com

Racingtrinser nå!

2009-01-23T14:44:00.000-08:00

Kjære Swix.
Jeg er en trofast kunde av dere, og liker produktene deres godt. Spesielt godt liker jeg Swix LF7, god glid til akseptabel pris.

For snart fire uker siden ødela jeg en pigg og trinse på min Swix-stav. Siden det har jeg vært innom seks forskjellige Swix-forhandlere for å kjøpe ny trinse, og lagt igjen bestilling og telefonnummer hos én. Til tross for innsatsen, har jeg ennå ikke fått tak i ny trinse. Swix leverer ikke varene blir jeg fortalt. Jepp, folka som jobber for dere forteller åpenlyst at Swix ikke leverer varene. Så langt er det gått.

Nå har jeg gått to hundre kilometer med en dårlig og en god stav, og jeg begynner ærlig talt å bli redd for at jeg skal ende opp med henholdsvis en supersterk og en pinglete arm. Det skulle sett ut.

Nå er det én uke til vinterens første renn for min del. Om dere ikke klarer å levere trinse innen den tid blir jeg nødt til å kjøpe nye staver. Det blir i så fall en drøy tusenlapp ekstra utgift for meg, og jeg kan love at jeg ikke kommer til å gå for et par Swix-staver. Om dere ikke klarer å yte den lille servicen det er å fikse ett stykk racingtrinse til meg, kommer jeg til å boikotte Swix' produkter framover. Det finnes jo gode alternativer. Ettersom jeg er en aktiv skiløper, med gode utsikter for et langt langrennsliv, vil det bety titusenvis av kroner tapt for dere. Ja, så god kunde er jeg. Enn så lenge.

Jeg er villig til å gå et stykke i kampen for retten til trinser. Om dere ikke snart skaffer trinser til folket, vil jeg åpent proklamere, for alle som er interessert: Swix leverer ikke varene. Kanskje vil jeg også legge ut et rykte om at Swix med viten og vilje holder tilbake racingtrinser, slik at folk må betale tidobbelt beløp for nye staver, til tross for at slikt verken er godt for miljøet eller god kundeservice. Hvem vet, det kan jo hende ryktet viser seg å være sant.

Swix, ta grep om situasjonen -- gi kundene det de vil ha!

Trinseløs hilsen
Fredrik Jensen

Baracks flyttelass

2009-01-21T10:25:00.000-08:00

De skal ha for kreativiteten.

Great expectations

2009-01-20T13:22:00.000-08:00

Det kan virke en smule sutrete å fortelle at skiføret slett ikke var på topp i dag. I alle fall ikke der jeg gikk. Snøen var nemlig fortsatt ikke blitt pakket bedre enn at stavene mine stort sett var en halv meter for korte, og sporene var ikke mindre nedsnødde enn at trikkeskinnene minnet om togskinner. Mine smale racingski og tynne racingtrinser oppførte seg som umodne hundevalper – overalt og ingensteds på en gang. Men gleden av i det hele tatt å være ute i marka, på en tirsdag, har heldigvis en tendens til å overskygge slike detaljer. Nå er vinteren kommet og en halv meter fersk snø i marka gir store forhåpninger for resten av skisesongen. Store forhåpninger gir selvsagt også dagens presidentinnsettelse. Det var med stor iver jeg fulgte innsettelsestalen i kveld, en knakende god tale. Det blir uhyre spennende å følge med på USA og resten av verden framover. Gudd løkk, Barack!

Teknikk-kurs

2009-01-19T14:37:00.001-08:00

Som overskriften forteller, var jeg på teknikk-kurs i kveld. Vi snakker altså langrenn, klassisk stilart. Om noen skulle være i tvil. Nyttig kurs, fikk gode tips og har nærmest uendelig mye å tenke på når jeg går langrenn framover. Best å komme seg ut i sporet så raskt som mulig!

Gode nyheter

2009-01-18T13:13:00.001-08:00

... finner man ikke all verden av i nettavisene om dagen, men for glade langrennsentusiaster finnes det mengder utenfor vinduet. Det laver ned. Hurra!

Et knippe til besvær

2009-01-17T07:38:00.000-08:00

I dag tidlig bestemte jeg meg for å ta turen ut av byen, til snø og skiføre. Da jeg børstet snø av bilen, kom det en kar bort og lurte på om jeg bodde i bygården jeg hadde parkert ved. Niks, sa jeg, bor over gata. Han var på min alder, en fin fyr egentlig, litt morratrøtt kanskje, frossenpizza under armen. Det luktet dagen derpå. Jeg glemte nøklene mine, sa han. Kjipt, svarte jeg, og fortsatte kostejobben. Karen la pizzaen på trappa, kikket seg til høyre og venstre, så tok han fart og klatret inn kjøkkenvinduet i første etasje. Straks etter kom han ut hovedinngansdøra med et nøkkelknippe i hånden. Han plukket opp innkjøpene og gliste bredt. Tak over hodet og frossenpizza, dagen var reddet.

Gyldig grunn for å stenge butikken?

2009-01-15T13:27:00.001-08:00

Da vi gikk fakkeltoget her om dagen, tok vi en sving innom Narvesen på Nationaltheatret. Det klødde i øynene da vi nærmet oss. Karen bak disken kunne fortelle at butikken var blitt fylt opp med tåregass en time tidligere. Da gråt vi litt, sa han med et lurt smil, og la til at kollegaen ble såpass ille til mote at han fortsatt befant seg på kjølerommet. Ja, vi burde kanskje ha stengt butikken, fortsatte han, men vi kan jo ikke stenge helt uten videre heller. Nei, the show must jo go on, sa vi, og så det bevegde seg bak melkekartongene. Kompanjongen var visst fortsatt i live. Vi smilte i skjegget og bevegde oss videre.

Kids who rip 2

2009-01-14T14:01:00.001-08:00

Kjøpesenteret der det ikke skjedde

2009-01-13T12:50:00.000-08:00

Jeg tok turen innom Holmensenteret på vei til Oslo i dag. Parkeringshuset var nesten tomt. Bra, tenkte jeg, så slapp jeg å krangle meg inn mellom travle hverdagshelter på jakt etter de beste tilbudene og de søteste handlekickene. I gangene var det like stille som i parkeringshuset, og i sportsbutikken sto ekspeditøren og ventet på meg. Har dere Swix' racingtrinser, spurte jeg. Nei, svarte hun. Jeg labbet videre til bokhandelen. Der var det tilbud på noen utvalgte bøker, men jeg fikk meg ikke helt til å kjøpe Carl I. Hagens selvbiografi eller boka om Snåsamannen. Lot rulletrappen frakte meg videre til skobutikken. Butikken var stor, opplyst og proppfull av alle verdens tenkelige sko og skostørrelser, nøysommelig utplassert i stigende rekkefølge, sortert etter Jotuns fargekart. Jeg var i skohimmelen. Likevel var det noe foruroligende over det hele. Butikken var helt tom for folk. Hadde jeg gått feil? Hadde jeg glemt noe viktig, som resten av verden hadde husket? Satt alle hjemme og fulgte med på at verden ble reddet fra alt det skumle og triste som er så skummelt og trist, mens jeg var ute på et egoistisk skotokt? Før jeg var halvveis over gulvet sa to ekspeditører hei samtidig. Dere skylder hverandre en cola, sa jeg. Hæ, sa de i kor. Skolisser, sa jeg, jeg vil ha et par hvite skolisser. Sekstisyv kroner, sa hun yngste. Er det ikke sytti, sa hun eldste. Behold resten, sa jeg og la sekstiåttefemti på disken. Jeg hadde fått nok. Jeg puttet skolissene i lomma, plukket opp solsikkekjerner og hvetemel i dagligvaren, spaserte ut av ingenmannsland og inn i verden.

De heldige januarbarna

2009-01-12T11:23:00.000-08:00

Jeg leser Malcolm Gladwells Outliers nå om dagen. Han beskriver faktorer som ligger til grunn for suksess, og bruker historiene til mange kjente størrelser som eksempler: Bill Gates, The Beatles, Mozart, Albert Einstein og mange flere. Målet hans er å utfordre vår tradisjonelle oppfatning av hva som skaper geniet. Vanligvis ser vi på talent, IQ og personlighet som avgjørende for suksess. Men Gladwell mener at ytre faktorer, som å være på rett sted til rett tid, er vel så viktig, om ikke enda viktigere.

Tidlig i boken argumenterer han for at de som er født tidlig på året har større sjanse for å klare seg godt i skolen enn de som er født sent på året. Barn som er født i januar er nesten ett år eldre enn medelevene som er født i desember. Utviklingen skjer raskt når barna er små, ved skolestart er januarbarna merkbart mer utviklede enn desemberbarna. Dette gir januarbarna et fortrinn når de starter sin skolekarriere. Siden januarbarna er flinke, høster de ros og oppmerksomhet fra lærerne, de får større utbytte av undervisningen og mer trening fra starten av, hevder Gladwell. Fortrinnet januarbarna har ved skolestart tar de med seg gjennom resten av skolegangen, og det forsterkes underveis.

Troverdigheten til Gladwells argumenter styrkes når forskere som har jobbet med et helt annet forskningsprosjekt enn de Gladwell refererer til, kommer fram til samme konklusjon. Og nettopp det har noen av forskerne ved NIFU Step gjort: Januarbarn får bedre karakterer (fra dagens Aftenposten).

Gladwell fremhever også viktigheten av trening. Han presenterer blant annet 10 000-timersregelen, som helt enkelt går ut på at det krever 10 000 timers trening å nå ekspertnivå, enten det dreier seg om å mestre et instrument, en datamaskin eller et skolefag, eller for den saks skyld paragliding (lykke til!). Talent er selvsagt ingen bakdel, men i tillegg til talent har alle store mestere utrolige mengder med trening bak seg. Han hevder også at det går en grense for hvor smart man trenger å være for å kunne nå ekspertnivå. Det er selvsagt bedre å ha en IQ på 110 enn 100, men det er ikke nødvendig med en IQ på 190 for å bli en legende. Bare man er litt smart i utgangspunktet, handler resten i stor grad om trening, og kanskje også om å være på rett sted til rett tid.

Svoldergate 7

2009-01-11T13:56:00.000-08:00

Kim Karlsen, hovedpersonen i Beatles, bodde i Svoldergate 7 på Skillebekk. Gjennom de 1400 sidene som utgjør Beatles-trilogien var han og vennene støtt innom denne adressen. Jeg så hele tiden for meg at de holdt til i en god gammel Frognerish bygård, men jeg var for lat til å finne adressen på kartet. Eller kanskje likte jeg å tegne min egen by mens jeg leste. Da jeg satt i vinduet på soverommet og lekte plante her om dagen, leste jeg for første gang teksten over hovedinngangsdøren til bygården tvers over gata. Svoldergate 7. Med ett mistet Beatleseventyret litt av sin mystikk.

Nok en fin langrennslørdag

2009-01-10T14:55:00.000-08:00

... med nok snø, nyslipte ski og god gli. Kjørte fra Oslo til Finnemarka, og ble ikke skuffet.

Alex De Cunha

2009-01-09T10:02:00.000-08:00

Det er noe fascinerende med kids som kjører fra alle andre.

Fakkeltog

2009-01-08T13:49:00.000-08:00

Mikke, jeg og 9998 andre labbet fakkeltoget i kveld.

Billy Joels The piano man

2009-01-07T09:31:00.000-08:00

... elegant framført av en syvåring.

Fra studier til jobb

2009-01-06T11:52:00.001-08:00

Dette vårsemesteret blir antakeligvis mitt første som helt vanlig arbeidskar. Og arbeidslivet er jo noe annet enn studentlivet. Selv om overgangen for min del knapt kan kalles brå. Jeg er fortsatt på Blindern. Jeg bruker fortsatt dagene til å lese og skrive. Og når jeg har lest og skrevet en stund treffer jeg andre for å fortelle om det jeg har lest og skrevet. Den største forskjellen er nok den fancy parkeringsoblaten som er klistret i bilruta og lønnen som ramler inn én gang i måneden. Og selvsagt den litt ekle følelsen av å bli stadig mer lik gjennomsnittsnordmannen: 300 kilokroner i årslønn, 33 % i skatt, boliglån over pipa, 1,89 barn, blank isse og slitte ulltøfler. Men alt dette trenger jeg ikke tenke så mye over ennå. Heldigvis.

Inspirasjon i det nye året

2009-01-05T05:31:00.000-08:00

Fortsatt nytt år og tid for forsetter, en fin tid for gjensyn med The secret to you.

Juleferiens siste langrennstur

2009-01-04T06:19:00.000-08:00

Siste fridag før jeg vender tilbake til jobb og hverdagslige gleder. Jeg har nok blitt litt nerdete på dette med skigåingen. Sto opp litt tidlig i dag, glidet, siklet og børstet skiene. Dro over festesonen med sandpapir, varmet inn grunnvoks, lot skiene bli kalde og la på fire-fem lag med blå ekstra, nøye korket ut. Det tok nesten en time, men skiene ble gode.

Labbet ut fra Eggevollan. Seksten kalde. Hals og gromvotter måtte til. Fikk prøvd ut nok en ny strekning, fra Vrangla over Ulevann videre til Solbergvannet. Dro på med grom håkkistilling ned bakkene etter Solbergvannet. Lot glidevoksen slå seg løs. Tenkte at jeg kjørte bra stil i dag, gjorde alt riktig liksom. Men også dagens tur skulle visst by på litt action. Et stykke ned i bakken ble det venstre låret merkelig fuktig og varmt. Snodig, tenkte jeg. Hadde jeg virkelig tisset på meg? Lenge siden sist i så fall, og sannsynligvis noe andre umiddelbart kunne le av, og med tid stunder også jeg kunne smile av. Men niks, det var Camelbaken som hadde funnet på et pek. Kan fortelle at vannet frøs raskt til. Gikk med en isskulptur mellom beina resten av turen. Det gikk merkelig fint, jeg var jo varm, bare buksa som frøs. Men det så ut som jeg hadde tisset på meg, noe dunjakkene i bånn av akebakken ved varmestua syntes var ganske festlig. Mye å le av, tenkte jeg, og staket fra dem. Hadde egentlig tenkt å stoppe for vaffel og toddy, men stua var stappa, og det var synd å ødelegge fin kunst. Jeg sklei videre til bilen, stoppet på 23, 5 km – en fin runde, og rent bortsett fra alt buksevannet, en verdig avslutning på juleferien.

Bilde: Kald kvast ved Solbergvannet

Tenkt skøytetur

2009-01-03T06:52:00.001-08:00

Hadde tenkt meg en tur på skøyter i dag, vannene i marka er jo fine for sånt om dagen. Men tiden strakk ikke helt til. I stedet gikk jeg en tur til fots og sklei litt rundt på de små dammene jeg passerte. Slags skøyting, nesten som årntli.

Finnemarka på tvers

2009-01-02T10:29:00.000-08:00

Tok turen til Finnemarka igjen. Hadde pakket med meg ekstra klær, hodelykt, to liter vann og matpakke. Var klar for langtur. Gikk i kjente spor til Langvann. Derfra oppdagelsestur til Vrangla videre til Store Sandungen. Alle marker har visst en Sandunge. Der møtte jeg en familie ikledd Simostranda IL-drakter. Raske på ski de der, tenkte jeg. Far i huset anbefalte en rundtur mot Åmot og jeg tok anbefalingen. Tråkket videre til Dypingskollen. Åpent terreng og nydelig utsikt, nøt solnedgangen her. Begynte på nedoverbakkene og skar inn i en upreparert løype som skulle gå tilbake til Sandungen. Nå var jeg langt hjemmefra i forfriskende markaterreng. Jeg danset over myrene og syntes jeg var den kuleste gutten på berget, kongefølelsen var på plass. Fulgte skisporene ut på et vann og følte meg som de gamle oppdagerne, Nansen og gutta, skikkelig på tur, i nytt terreng. Et stykke ut på vannet snudde sporene. Det burde jeg også ha gjort. Snudd. Akkurat der. Men det gjorde jeg altså ikke, jeg følte meg jo som sagt helt konge. I stedet skrudde jeg på hodelykten og fant noen friske skispor og en upreparert, men merket løype videre. Her var det bratt, smalt, humpete og hardt. Jeg snørra og rulla videre de neste kilometerne til jeg landa på en grusvei ved Sandungen. Eller slik føltes det. Lettet over at ski og Fredrik var like hele, ruslet jeg langs grusveien tilbake til kjente spor. Kongefølelsen lå visst igjen i skogen, men etter noen kilometer dukket den opp igjen. Godt å ha den tilbake, tenkte jeg. Over Garsjøen skrudde jeg av hodelykta og lot stjernene vise vei tilbake til bilen. Joda, jeg var visst den kuleste gutten på berget likevel. Klokket inn på 35 kilometer, litt bedre kjent med Finnemarka.

Bilde: På vei ned mot Vrangla, et artiglydende vann i Finnemarka.

Bisettelsen

2009-01-01T09:23:00.000-08:00

I julen leste jeg meg inn i Christensens Beatles-univers. Beatles og Bly. Da jeg våknet i dag fant jeg ut at denne dagen best kunne brukes til å avslutte det jeg har startet. Jeg labbet bort til Narvesen på togstasjonen ved Nationaltheatret for å kjøpe Bisettelsen. Egentlig en ganske fin dag å rusle i byen. Klar himmel, lav temperatur, stengte dører overalt. Byen var stille og sakte. Jeg fant fram til de siste eksemplarene i kiosken og plukket ut det minst sjuskete. Ble stående å kikke på menneskene som ruslet rundt på togstasjonen. Lurte på hvor de skulle. Tenkte at det egentlig var ganske fint å stå der og titte på alle menneskene som var på vei videre, kanske til et sted ganske langt avgårde, mens jeg bare skulle tilbake til kollektivet på Skillebekk, for å lese om gutta som ruslet rundt i det samme nabolaget førti år tidligere, mens Beatles var store.

Veronica Maggio

2008-12-31T04:38:00.000-08:00

Jeg begynte visst å like pop her om dagen.

Vakre Finnemarka

2008-12-30T09:42:00.000-08:00

Tok turen til Finnemarka i dag. Gikk ut fra Eggevollan. Skikkelig kaldt. Gromvottene måtte til det første stykket, men etter fire kilometer var jeg varm og kunne slenge av meg ett lag ull og ta fram de tynne godvottene. Fartsvottene. Var i ukjent terreng, valgte å la nesa bestemme veien. Turen gikk til ett vann, enda ett vann, tilbake til det første vannet og en svipp oppom et tredje vann, Langvann het det visst. Så tilbake til Eiksetra og varm stue. Der drakk jeg varm toddy og gomlet kald vaffel. Med jordbærsyltetøy. Da jeg var ferdig var det blitt mørkt ute. Sklei de siste kilometrene til bilen gjennom lysløypa. La igjen 29 kilometer i sporene, startet bilen og kjørte avgårde slik bare fornøyde skiløpere kjøre kan.

Tid for forsetter?

2008-12-29T12:03:00.000-08:00

Året er i ferd med å gå over i et nytt. Juleferien har gitt rom for refleksjon over året som er gått. Det er tid for forsetter. Jeg pleier å være god på forsetter. Når det nye året begynner pleier jeg å ha en nøye gjennomtenkt liste med forbedringspotensialer klar. Bruke tanntråd regelmessig, spise næringsrik mat, holde rommet ryddig, parre sokkene. Sånne saker. Men i år er listen fortsatt tom. Jeg vurderer faktisk å droppe tradisjonenen denne gangen. Det er selvsagt skummelt, men på den andre siden har jeg ikke gjort noe direkte galt i året som gikk heller, i alle fall ikke noe som absolutt behøver å korrigeres gjennom et forsett. Jeg er i det hele tatt ganske fornøyd med tilværelsen. Kanskje skulle jeg gå mot strømmen og bli litt verre i året som kommer? Kjøre løsarksystem, gå utenfor oppmerkede stier, la dolokket stå åpent. Så blir det lettere å lage gode forsetter neste gang.